Informasjon

Hos Vindig AS ønsker vi å gjøre veien til egen, bærekraftig energiproduksjon så enkel, trygg og oversiktlig som mulig.

Ofte stilte spørsmål – Vi gir deg svarene!

Har du spørsmål om vertikale vindturbiner, kombinasjonsløsninger med solenergi eller installasjon og drift? Her finner du svar på de vanligste spørsmålene om våre produkter, tekniske løsninger, sikkerhet og gjeldende regelverk.

Hvorfor er vindkraft et godt supplement til solenergi?

Vindkraft er mer enn bare et alternativ til solceller – det er en energikilde som utfyller solenergi på en naturlig måte. Mens solcelleanlegg produserer mest strøm på lyse og solrike dager, kan vindturbiner produsere energi både dag og natt, uavhengig av sollys.

Spesielt i Norge, hvor mørke vintermåneder, kaldt vær og økt oppvarmingsbehov ofte sammenfaller med perioder med mye vind, kan vindkraft være et verdifullt supplement til solenergi.

Ved å kombinere vindkraft og solenergi i et hybridsystem kan du oppnå en jevnere energiproduksjon gjennom året, redusere avhengigheten av strømnettet og ta et viktig skritt mot større energiuavhengighet.

Hva er et mikro-vindkraftwerk?

Et mikro-vindkraftverk er et kompakt vindkraftanlegg som gjør det mulig å produsere egen, fornybar strøm – direkte der energien skal brukes.

Små vindkraftanlegg omfatter turbiner med en nominell effekt på opptil 99 kW. De er utviklet for lokal energiproduksjon og kan benyttes ved boliger, næringsbygg, landbrukseiendommer og andre steder hvor det er ønskelig med større energiuavhengighet.

I motsetning til store, tradisjonelle vindturbiner kan mindre vindturbiner ofte monteres på bygningstak, fasader, frittstående master eller andre egnede konstruksjoner, forutsatt at lokale vindforhold, konstruksjonens bæreevne og gjeldende myndighetskrav tillater det.

Sikkerhet og tekniske standarder:

Små vindturbiner omfattes blant annet av den internasjonale standarden IEC 61400-2 og den amerikanske standarden ANSI/ACP 101-1, som stiller krav til konstruksjon, sikkerhet og teknisk dokumentasjon.

Flere av våre vertikale vindturbiner benytter generatorer med nominell driftsspenning under 60 V likestrøm (DC). Dette kan bidra til økt elektrisk sikkerhet, men hele anlegget må fortsatt vurderes med hensyn til faktisk spenningsnivå, installasjon og gjeldende regelverk.

En fleksibel løsning for lokal energiproduksjon

Mikro-vindkraftverk kan brukes som selvstendige energikilder eller kombineres med solcelleanlegg og batterilagring. Slik kan du utnytte både sol og vind for å oppnå en mer stabil og effektiv egenproduksjon av strøm gjennom hele året.

Med et mikro-vindkraftverk fra Vindig AS kan du ta et viktig skritt mot bærekraftig energiproduksjon og større energiuavhengighet.

Hvorfor velge en kombinasjonsløsning med vind- og solenergi?

Vindkraft og solenergi er ikke konkurrenter – de er perfekte samarbeidspartnere!

De to energikildene utfyller hverandre på en naturlig måte og gjør det mulig å produsere egen, fornybar strøm både dag og natt, sommer som vinter. Mens solcellene utnytter solrike dager, kan vertikale vindturbiner produsere strøm når solen ikke skinner – også i mørke vintermåneder, når energibehovet ofte er størst.

En kombinasjonsløsning gir dermed en jevnere energiproduksjon gjennom året og større uavhengighet fra strømnettet.

Vertikale vindturbiner kan integreres i både eksisterende og nye solcelleanlegg. Med riktig dimensjonering og tilpassede styringssystemer kan vind- og solenergi kobles sammen i én helhetlig energiløsning som utnytter begge energikildene effektivt.

Ved hjelp av kompatible vekselrettere, kombinasjonskontrollere og eventuelt batterilagring kan energien brukes direkte i bygningen eller lagres til senere bruk.

Resultatet er bedre utnyttelse av naturens ressurser, økt egenproduksjon og større energiuavhengighet – hele året.

Hva skjer ved for sterk vind?

Våre vertikale vindturbiner er konstruert for å tåle krevende værforhold og kan utstyres med intelligente sikkerhetssystemer som beskytter anlegget mot overbelastning ved kraftig vind og storm.

Når vindhastigheten overstiger turbinens tillatte driftsområde, aktiveres sikkerhetsfunksjoner som automatisk begrenser rotasjonshastigheten eller bremser turbinen ned. Dette beskytter generatoren og øvrige komponenter mot skader som følge av for høy belastning.

Avhengig av turbinmodell benyttes elektronisk bremsing, elektromagnetiske bremsesystemer eller andre sikkerhetsmekanismer. Enkelte systemer har flere uavhengige beskyttelsesfunksjoner som gir ekstra sikkerhet ved ekstreme vindkast.

Beskyttelse også ved strømbrudd

Med riktig konfigurert styringssystem kan vindturbinen også beskyttes mot overbelastning dersom strømnettet faller ut. Overskuddsenergi kan ledes til en egen belastningsmotstand (dump load), mens bremsesystemet bidrar til å holde rotasjonshastigheten innenfor sikre grenser.

Flere av våre løsninger gir også mulighet for manuell avstengning, for eksempel ved vedlikehold eller behov for midlertidig driftsstans.

Resultatet er en driftssikker energiløsning med automatiske beskyttelsesfunksjoner, utviklet for å håndtere varierende og krevende vindforhold gjennom hele året.

Er det økt fare for lynnedslag?

Vertikale vindturbiner medfører normalt ikke noen vesentlig økt risiko for lynnedslag når de er riktig plassert og installert med nødvendige beskyttelsestiltak.

Når det gjelder lynvern og jording, vurderes mindre vindturbiner etter mange av de samme prinsippene som antenneanlegg, parabolantenner og andre tekniske installasjoner på bygninger.

Våre takmonterte løsninger er tilrettelagt for tilkobling til bygningens jordings- og potensialutjevningssystem. Dette bidrar til å redusere risikoen for farlige spenningsforskjeller og elektriske skader.

Hva hvis bygningen allerede har lynvern?

Dersom bygningen har et eksisterende lynvernanlegg, må vindturbinen integreres i dette på en fagmessig måte. Avhengig av bygningens utforming, turbinens plassering og det eksisterende lynvernsystemet kan det være nødvendig med ytterligere beskyttelsestiltak.

En separat lynavleder er derfor ikke alltid nødvendig, men behovet må vurderes individuelt.

Hva skjer dersom lynet likevel slår ned?

Våre vindturbiner kan utstyres med overspenningsvern og sikkerhetssystemer som bidrar til å beskytte elektriske komponenter mot skadelige overspenninger.

Ved et direkte eller nærliggende lynnedslag kan det likevel oppstå skader på både vindturbinen og bygningens elektriske installasjoner. Riktig jording, potensialutjevning og overspenningsbeskyttelse er derfor viktig.

Med riktig prosjektering og installasjon kan vertikale vindturbiner integreres trygt i bygningens elektriske anlegg, også med hensyn til lynvern.

Er vertikale vindturbiner farlige for fugler og flaggermus?

Vertikale vindturbiner er utviklet med hensyn til både miljø og sikkerhet, og kan være et fuglevennlig alternativ til tradisjonelle vindturbiner.

Beskyttelse av fugler og flaggermus er viktig for oss i Vindig AS. Derfor legger vi vekt på vindturbiner med kompakt konstruksjon, lav rotasjonshastighet og en rotorutforming som kan bidra til å redusere risikoen for kollisjoner.

Lav rotasjonshastighet og god synlighet

I motsetning til store, tradisjonelle vindturbiner har våre mindre vertikale vindturbiner relativt kompakte rotorer som roterer med lav hastighet. Rotorbladenes utforming og bevegelsesmønster kan gjøre dem lettere å oppfatte som en hindring for fugler.

Flere av våre modeller har dessuten en startvindhastighet på rundt 3 m/s. Det betyr at rotorene først begynner å produsere strøm når vindforholdene er tilstrekkelige, i stedet for å rotere kontinuerlig ved svært svak vind.

Kompakt konstruksjon med hensyn til naturen

Våre vindturbiner benytter lette materialer som aluminium og kompositt, noe som bidrar til lav rotorvekt og redusert mekanisk belastning.

Sammen med lav rotasjonshastighet og kompakt utforming kan dette gi gode forutsetninger for en mer skånsom integrering i omgivelsene.

Det er likevel viktig å understreke at ingen vindturbiner kan garanteres å være helt uten risiko for fugler eller flaggermus. Plassering, lokale fugletrekk og dyreliv må derfor tas hensyn til ved planlegging av anlegget.

Er vertikale vindturbiner støyende?

Nei, moderne vertikale vindturbiner er utviklet for stillegående drift og kan være godt egnet for montering ved boliger og næringsbygg.

Et lavt støynivå er spesielt viktig når vindturbiner skal installeres i hager, på hustak eller i nærheten av områder hvor mennesker oppholder seg.

Vertikale vindturbiner har generelt lavere rotasjonshastighet enn mange tradisjonelle horisontale vindturbiner. Dette kan bidra til redusert aerodynamisk støy og en mer behagelig lydkarakter.

For enkelte av våre vindturbinmodeller oppgir produsenten et støynivå på maksimalt 39 dB(A) ved en vindhastighet på 40 km/t (ca. 11 m/s), målt i 15 meters avstand. Dette tilsvarer et relativt lavt lydnivå, som under vindfulle forhold ofte kan være mindre fremtredende enn den naturlige bakgrunnsstøyen fra vinden rundt bygninger og vegetasjon.

Til sammenligning kan vanlige ventilasjonsvifter og andre tekniske installasjoner i bygninger produsere tilsvarende eller høyere støynivåer.

Riktig montering er avgjørende. Ved takmontering benytter vi egnede festesystemer og vibrasjonsdempende komponenter for å redusere overføring av vibrasjoner og strukturlyd til bygningen.

Resultatet er en diskret og stillegående energiløsning som kan integreres i både boligområder og næringsmiljøer.

Er det fare for iskast fra vertikale vindturbiner?

Risikoen for iskast fra små vertikale vindturbiner er generelt begrenset sammenlignet med store, tradisjonelle vindkraftanlegg.

Iskast oppstår når is som har dannet seg på rotorbladene, løsner og slynges ut under rotasjon. Dette er særlig en utfordring ved store vindturbiner med lange rotorblader, høy rotasjonshastighet og betydelig høyde over bakken.

Hvorfor er risikoen mindre ved vertikale vindturbiner?

Våre vertikale vindturbiner har en kompakt konstruksjon, relativt små rotorflater og lav rotasjonshastighet. Dette bidrar til å begrense avstanden eventuelle isfragmenter kan slynges ut.

Ved kraftig isdannelse vil mindre vindturbiner dessuten ofte få redusert rotasjonshastighet eller stoppe helt som følge av økt belastning og ubalanse.

Små vindturbiner omfattes av den internasjonale standarden IEC 61400-2, som blant annet stiller krav til konstruksjon og sikkerhet.

Egnet for nordiske klimaforhold

Vertikale vindturbiner kan være godt egnet for bruk i Norge, også i områder med lave vintertemperaturer. Ved riktig dimensjonering, plassering og installasjon kan de produsere fornybar energi gjennom store deler av året.

Det er likevel viktig å ta hensyn til lokale værforhold, særlig i områder med hyppig ising, underkjølt nedbør eller store temperaturvariasjoner.

Med riktig plassering og nødvendige sikkerhetstiltak kan små vertikale vindturbiner være en trygg og driftssikker energiløsning – også i vårt nordiske klima.

Hvem kan installere vertikale vindturbiner?

Våre vertikale vindturbiner er utviklet for enkel og effektiv montering, uten behov for omfattende spesialutstyr eller store løftekraner.

Den mekaniske monteringen kan normalt utføres av erfarne håndverkere, som taktekkere, tømrere eller andre fagfolk med kompetanse innen montering av tekniske installasjoner.

Takket være den kompakte konstruksjonen og våre tilpassede festesystemer kan vindturbinene monteres på både flate og skrå tak, gavler, frittstående master eller andre egnede konstruksjoner.

Elektrisk tilkobling utføres av fagfolk

Selv om den mekaniske monteringen er relativt enkel, skal tilkoblingen til bygningens elektriske anlegg utføres av en registrert elektrovirksomhet med nødvendige kvalifikasjoner.

Dette sikrer at installasjonen oppfyller gjeldende norske sikkerhetskrav og forskrifter.

Vi hjelper deg hele veien

Alle våre vindturbiner leveres med monteringsanvisninger og teknisk dokumentasjon som gjør installasjonen oversiktlig og effektiv.

Vindig AS kan bistå med teknisk veiledning, valg av riktig festesystem og planlegging av installasjonen. Ved behov kan vi også hjelpe med å finne egnede lokale fagfolk for montering og elektrisk tilkobling.

Med Vindig AS får du ikke bare en vindturbin, men en gjennomtenkt energiløsning – fra planlegging til ferdig installert anlegg.

Kan jeg bruke min eksisterende solcellevekselretter til vindkraft?

En vanlig solcellevekselretter kan normalt ikke kobles direkte til en vindturbin. Det finnes imidlertid løsninger som gjør det mulig å kombinere vindkraft med et eksisterende solcelleanlegg.

Årsaken er at vindturbiner og solcellepaneler har ulike produksjonsegenskaper og krever forskjellig styring. En vindturbin trenger et tilpasset kontrollsystem som regulerer energiproduksjonen, overvåker generatoren og beskytter turbinen mot overbelastning ved kraftig vind.

En vanlig solcellevekselretter har normalt ikke de nødvendige funksjonene for bremsestyring, belastningsregulering og sikker drift av en vindturbin.

Hvordan kan vindkraft kombineres med eksisterende solcelleanlegg?

Den vanligste løsningen er å installere vindturbinen med en egen vindkraftkontroller og en kompatibel vekselretter. Vind- og solenergi kan dermed levere strøm til det samme elektriske anlegget og sammen bidra til å dekke bygningens energibehov.

Det finnes også spesialutviklede kombinasjonsløsninger som kan håndtere både vindkraft, solenergi og batterilagring i ett integrert system.

Vindig AS tilbyr komplette løsninger

Våre vindturbiner kan leveres med nødvendige styringssystemer, sikkerhetskomponenter og tilpassede vekselrettere. Vi tilbyr også komponenter og komplette kombinasjonsløsninger for integrering med eksisterende eller nye solcelleanlegg.

Med riktig teknisk løsning kan du utnytte både sol og vind – og oppnå større egenproduksjon og energiuavhengighet gjennom hele året.

Er et mikro-vindkraftanlegg konsesjonsfritt?

Ja. Vindkraftanlegg på land med en samlet installert effekt på inntil 1 MW og maksimalt fem vindturbiner er som hovedregel fritatt fra konsesjonsplikt etter energiloven. Anlegget må likevel avklares med kommunen etter plan- og bygningsloven

Mikro- og minivindkraftanlegg er betegnelser som ofte brukes om mindre vindturbiner beregnet for lokal energiproduksjon ved boliger, næringsbygg, landbrukseiendommer og andre mindre anlegg.

Hva sier regelverket?

Konsesjonsplikten for vindkraft vurderes etter energiloven og tilhørende regelverk. Det er viktig å skille mellom konsesjonsplikt etter energiloven og søknadsplikt etter plan- og bygningsloven.

Mindre vindturbiner som ikke krever konsesjon, kan likevel være søknadspliktige tiltak som må behandles av kommunen. Dette gjelder også vindturbiner som monteres på eksisterende bygninger.

Hva gjelder når vindkraft kombineres med solcelleanlegg?

Fra 1. juli 2025 ble konsesjonsgrensen for landbaserte solkraftverk hevet til 10 MW samlet installert effekt. (NVE lover og regler)

Ved utvidelse av et eksisterende solcelleanlegg med vertikale vindturbiner må derfor vindkraftdelen ikke overstige samlet installert effekt.

Vi anbefaler alltid å avklare tiltaket med kommunen før installasjon.

Vindig AS kan bistå med teknisk dokumentasjon og nødvendig informasjon om vindturbinen i forbindelse med byggesøknaden.

Med riktig planlegging og tidlig avklaring med myndighetene kan veien til egen, fornybar vindkraft bli både enklere og mer forutsigbar.

Er mikro-vindkraftanlegg og balkongkraftverk søknadspliktige?

Ikke nødvendigvis. Søknadsplikten avhenger av anleggstype, størrelse, plassering og lokale bestemmelser.

Mikro-vindkraftanlegg

Mindre vindkraftanlegg på land med inntil 1 MW installert effekt og maksimalt fem vindturbiner er normalt fritatt fra konsesjonsplikt etter energiloven.

Dette betyr imidlertid ikke at anlegget er fritatt fra byggesøknad. Oppføring av vindturbiner er som hovedregel søknadspliktig etter plan- og bygningsloven og må avklares med kommunen før installasjon.

Balkongkraftverk

Mindre solcelleanlegg montert på balkongrekkverk kan i enkelte tilfeller installeres uten byggesøknad, forutsatt at monteringen ikke medfører en søknadspliktig fasadeendring og er i samsvar med gjeldende bestemmelser.

I borettslag og sameier kan det i tillegg være nødvendig med godkjenning fra styret.

Den elektriske tilkoblingen må oppfylle norske sikkerhetskrav og utføres med en egnet tilkoblingsløsning. Vanlige stikkontakter skal ikke brukes til innmating av strøm uten at installasjonen er særskilt tilrettelagt for dette.

Vår anbefaling

Vindig AS anbefaler alltid å avklare eventuelle søknadskrav med kommunen før installasjon. Vi kan bistå med teknisk dokumentasjon og veiledning for å gjøre prosessen enklere og mer forutsigbar.

Med riktig planlegging kan veien til egen, fornybar energi være både enkel og trygg.

Hva er et balkongkraftverk og hvordan fungerer det?

Et balkongkraftverk er en enkel og plassbesparende løsning som gjør det mulig å produsere din egen strøm – direkte fra balkongen!

Anlegget består av ett eller flere solcellepaneler og en mikroinverter som omdanner solenergien til vekselstrøm. Strømmen kan deretter brukes direkte i leilighetens elektriske anlegg, slik at du reduserer strømforbruket fra nettet og sparer strømkostnader.

Plug & Play – enkelt og fleksibelt!

Balkongkraftverk er utviklet for rask og enkel montering. Solcellepanelene kan festes direkte på balkongrekkverket, og den mekaniske installasjonen kan ofte gjennomføres på kort tid.

I Norge må den elektriske tilkoblingen utføres i samsvar med gjeldende sikkerhetskrav, normalt av en registrert elektrovirksomhet. Montering kan også kreve godkjenning fra borettslag, sameie eller kommunen.

Med et balkongkraftverk fra Vindig AS kan også du som bor i leilighet ta et enkelt og smart skritt mot lavere strømregninger og større energiuavhengighet!

Er balkongkraftwerk tillatt i Norge

Ja- med en del krav som må oppfylles!

En ny regeltolkning åpner for at også nordmenn kan koble til mindre solcelleanlegg selv. Dermed sparer man høye installasjonskostnader.

Standardiseringskomiteen NK64 har gitt en tolkning som sier at «solcellepaneler som leveres med en pluggbar enhet for tilkobling direkte inn i den elektriske installasjonen, kan, i samsvar med NEK-standard, bare benyttes dersom de plugges inn i en dedikert kurs for hver pluggbar enhet.»

Kravet er altså at solcellene har en egen kurs fra sikringsskapet. Dedikerte stikkontakter for solceller merkes med teksten «For tilkobling av strømforsyningsenhet». Presiseringen i tolkningen innebærer at en slik dedikert kurs ikke betraktes som en forbrukerkurs.

Dersom du har en stikkontakt på balkongen som har en egen kurs, står du nå fritt til å koble opp et slikt anlegg på egen hånd. Forutsatt at kurset tåler 3680 watt per 16 ampere kurs. Hvorvidt kontakten har en egen, dedikert kurs, kan du se i oversikten i sikringsskapet.

Vi anbefaler på det sterkeste å bruke en spesiell Wieland-stikkontakt, som er beregnet for tilkobling til en dedikert elektrisk kurs i leiligheten. Denne kontakttypen forhindrer elektrisk sjokk dersom man berører pinnene på støpselet (pluggen) når det trekkes ut av stikkontakten.

Kan jeg koble til et balkongkraftverk selv?

Den mekaniske monteringen av solcellepanelene kan du i utgangspunktet utføre selv.

For elektrisk tilkobling til boligens strømnett kreves det i Norge en fagmessig installert, dedikert strømkurs. En egnet Wieland-pluggforbindelse kan inngå som en del av vår komplette løsning.

Installasjonen av den dedikerte strømkursen og den spesielle stikkontakten må utføres av en registrert elektrovirksomhet. Det må samtidig kontrolleres at tilkoblingsløsningen oppfyller gjeldende norske forskrifter og sikkerhetskrav.

Når installasjonen er fagmessig utført, kontrollert og godkjent, kan balkongkraftverket kobles til via den tilrettelagte tilkoblingen.